Informasjon om namsmannen, gjeldsordning og tvangsfullbyrdelse.

Vi bak namsmannen.com lagrer normalt ikke personopplysninger når du besøker vårt nettsted. Vi streber etter å holde behovet for lagring av personopplysninger på et minimum og ikke lagre opplysninger om ikke er nødvendige.

Det benyttes imidlertid tredjeparts «cookies» som sporer og lagrer trafikken på vårt nettsted. Dette benyttes til å lagre personlig historikk om hvor ofte våre nettsider blir besøkt, hvor lenge besøkende er på siden og annen informasjon som har statistisk nytte. Dette for å gi oss data til statistiske formål om besøk på vår nettside samt for å forbedre våre brukere sin brukeropplevelse på nettsiden.

Dersom du benytter kontaktskjemaet på vårt nettsted så sidestilles dette med å sende en normal e-post i forhold til personvern. Meldingen kan underveis i prosessen bli sendt ukryptert til oss og personopplysninger bør derfor ikke brukes i henvendelsen av sikkerhetshensyn. E-posten lagres så lenge det er behov for dette i tråd med gjeldende regelverk.

Vi utleverer, eller selger ikke personopplysninger til tredjepart. Unntak er rettslige pålegg.

Dersom du lurer på om vi har registrert personopplysninger på deg så kan du ta kontakt med oss via kontakt oss skjemaet og kreve innsyn, og eventuelt kreve sletting.

Opplysninger om behandlingsansvarlig fremgår på "om oss" siden.

Retningslinjer for informasjonskapsler

Generell bruk

Vi bruker informasjonskapsler, sporingspiksler og relaterte teknologier på nettstedet vårt. Informasjonskapsler er små datafiler som serveres av plattformen vår og lagres på enheten din. Nettstedet vårt bruker informasjonskapsler fra oss eller tredjeparter for en rekke formål, inkludert for å betjene og tilpasse nettstedet. Også informasjonskapsler kan også brukes til å spore hvordan du bruker nettstedet til å målrette annonser mot deg på andre nettsteder.

Tredjeparter

Nettstedet vårt benytter bruken av de forskjellige tredjeparts tjenestene. Gjennom bruk av nettstedet vårt kan disse tjenestene plassere anonyme informasjonskapsler i den besøkendes nettleser og sende egne informasjonskapsler til den besøkendes informasjonskapselfil. Noen av disse tjenestene inkluderer, men er ikke begrenset til: Google, Facebook, Twitter, Adroll, MailChimp, Sucuri, Intercom og andre sosiale nettverk, reklamebyråer, sikkerhetsbrannmurer, analyseselskaper og tjenesteleverandører. Disse tjenestene kan også samle inn og bruke anonyme identifikatorer som IP-adresse, HTTP-henvisning, unik enhetsidentifikator og annen ikke-personlig identifiserbar informasjon og serverlogger.

Vi bruker Google Adsense med personlig tilpasning av annonser til annonsering, og Google Analytics til analyse av besøkende på våre nettsider. Det benyttes i denne sammenheng informasjonskapsler (cookies), som kan bli brukt til både til personlig tilpasset annonsering og til annonsering som ikke er personlig tilpasset. Du kan lese mer om hvordan Google håndterer denne informasjonen ved å følge denne lenken.

Du kan når som helst endre dine innstillinger for informasjonskapsler (cookies) ved å gå inn på hengelåssymbolet nede i nettsidens høyre hjørne og velge «godta alle cookies» eller «avvis alle cookies». Du kan også velge bort cookies i en enkelt kategori ved å fjerne huket i aktiveringsboksen under.

Namsmannen.com er et privat initiativ for å gi generell informasjon om namsmannen og namsmannens oppgaver. I tillegg legger vi mye ressurser i å holde et oppdatert register over landets namsmenn og namsfogdkontor, med adresser og kontaktinformasjon.

Namsmannen.com eies av N. Webinvest Ltd.

Ansvarlig redaktør er Terje Moy.

Terje Moy har lang økonomi og inkassofaglig bakgrunn og har personlig inkassobevilling fra Finanstilsynet.

De fleste er kjent med at en betalingsanmerkning er ødeleggende for egen kredittverdighet og vil medføre avslag på søknad om en rekke tjenester som er en viktig del av hverdagslivet for folk flest. Eksempler på dette er mobilabonnement, kredittkort, alle typer lån og andre tjenester hvor det er normalt å foreta en kredittsjekk ved opprettelse av nytt kundeforhold. Forbrukerrådets økonomi avdeling har en guide som også kan hjelpe med spørsmål rundt dette.

Strømleveranse og forsikringer er andre tjenester som er problematiske men heldigvis finnes det sikkerhetsventiler som sikrer alle nødvendige tjenester.  Leveringsplikt er noe alle nettleverandører av strøm er pliktig til å tilby uavhengig av betalingsanmerkninger og eventuelt mislighold til andre strømleverandører. Så lenge du betaler regningene til din nettleverandør er denne pliktig til å levere strøm til deg etter satsene for leveringsplikt, disse satsene er imidlertid en del høyere en det generelle prisnivået i markedet ellers. Når det gjelder forsikringer er det enkelte forsikringstjenester forsikringsselskapet er pålagt å tilby deg, dette gjelder for eksempel ansvarsforsikring på bil. Heller ikke her er betalingsanmerkninger eller betalingshistorikk hos andre tilbydere lovlig grunn til å nekte forsikring.

Det finnes fortsatt muligheter i dagens samfunn for å kjøpe varer og tjenester på kreditt da det fortsatt finnes en del tilbydere, spesielt mindre firmaer, som ikke foretar kredittsjekk. Når det gjelder å få innvilget kredittkort, forbrukslån eller andre typer lån uten kredittsjekk så er dette svært vanskelig i Norge i dag da alle seriøse aktører foretar en kreditsjekk før de innvilger dette.

Hvem registrerer betalingsanmerkninger?

Tradisjonelt har de fleste betalingsanmerkninger blitt innregistrert fra inkassoselskapene som har anledning til å innrapportere betalingsanmerkning på privatpersoner tidligst 30 dager etter at det er igangsatt rettslige skritt, normalt i form av forliksklage eller utleggsforretning. Disse betalingsanmerkningene er da inkassoselskapet ansvarlig for å slette når kravet er oppgjort.

I 2008 ble det imidlertid innført et utleggsregister i Løsøreregisteret. Dette innbærer at avholdte utleggsforretninger med resultatet ”trekk i lønn/ trygd” eller ”intet til utlegg” blir registrert i dette registeret når det er avholdt utleggsforretning mot en person. Kredittopplysningsbyråene henter således informasjon fra dette utleggsregisteret og bruker disse opplysningene i sin kredittopplysningsvirksomhet på samme måter som betalingsanmerkninger fra inkassobransjen. Problemet oppstår når disse sakene blir betalt til inkassobyrået da disse ikke har en direkte plikt til å sørge for slettingen av disse anmerkningene i utleggsregisteret selv om det kan diskuteres om det foreligger en indirekte plikt jamfør kravet til god inkassoskikk og god forretningsskikk å melde fra til namsmannen om at en sak er oppgjort.

Etter at utleggsregistret ble innført, med dertil påfølgende praksis ved at kredittopplysningsbyråene henter opplysninger derfor til bruk i sin virksomhet, har vi opplevd at svært mange som har betalt sin inkassogjeld ikke har fått slettet tilhørende betalingsanmerkning som stammer fra utleggsregisteret. Vi får derfor stadige henvendelser på hvorfor betalingsanmerkninger ikke er slettet til tross for oppgjør. Kredittopplysningsbransjen har et ansvar for å sørge for at opplysningene hos dem er korrekte men så lenge anmerkningen står registrert i utleggsregisteret så har de sitt på det tørre.

Det er namsmannen som har hjemmel til å slette saker i utleggsregisteret

Hva gjør man så dersom en betalingsanmerkning i utleggsregisteret ikke blir slettet etter oppgjør? Jo man kontakter kreditor/ inkassobyrået og ber dem gi beskjed til namsmannen om at saken er oppgjort. Eventuelt kan man ta kontakt direkte med namsmannen og opplyse at saken er oppgjort. Det kan ta noe lenger tid i saksbehandling da de først skal sende en formell henvendelse til inkassobyrået eller kreditor for å få dette bekreftet. Dog er dette den sikreste instansen å henvende seg for å være sikker på at saken blir fulgt tilstrekkelig opp. For raskest mulig sletting anbefaler vi at du kontakter begge parter for raskest mulig behandling. Dersom inkassobyrået/ kreditor ikke er enig i at saken er fullt oppgjort kan namsmannen likevel slette anmerkningen dersom du dokumenterer ved kopi av kvittering på at gjelden er innfridd.

Dersom et anmerkning i utleggsregisteret er registrert av andre særnamsmenn så er det disse som kan slette anmerkningen. Slike særnamsmenn er Statens innkrevningssentral, Nav innkrevning og Skattefogden/ kemnerkontoret. Problemet med at anmerkninger i utleggsregisteret ikke blir slettet er normalt ikke problematisk hos disse instansene da det er disse som også har kontroll på om sakene blir betalt i motsetning til hos namsmannen.

Ved en henvendelse til namsmannen så henviser du til lov om tvangsfullbyrdelse § 7-28 dersom det er et trekk i lønn eller trygd som er registrert i utleggsregisteret. Dersom det er en oppføring om "intet til utlegg" så henviser til lov om tvangsfullbyrdelse § 7-29, og ber om at beslutningen opphører dersom du har innfridd kravet inkludert omkostninger. Legg likegodt ved dokumentasjon på at saken er oppgjort først som sist, så slipper du at dette blir noe som haler ut tiden denne prosessen tar.

Kredittsjekk deg selv

For å unngå ubehagelige episoder ved å få avslag på kredittsøknad når du trodde alt var i orden kan det være fornuftig å foreta en kredittsjekk av deg selv for å forsikre deg om alle betalingsanmerkninger relatert til saken er slettet. Du bør vente en drøy uke etter oppgjør før du gjør dette da det alltid tar litt tid i administrasjon selv om det heter seg at betalingsanmerkninger skal slettes omgående etter oppgjør. Dersom det da henger igjen en betalingsanmerkning fra utleggsregisteret (det står gjerne løsøreregisteret på kredittsjekken) så bør du igangsette tiltak på eget initiativ som beskrevet over for å få slettet anmerkningen så fort som mulig.

Hva er utleggsforretning/ begjæring om utlegg?

Har du fått melding fra inkassobyrået om at de har sendt en begjæring om utlegg til namsmannen? Eller har du fått forelagt denne utleggsbegjæringen fra namsmannen? Da er du kanskje en av dem som lurer på hva dette innebærer.

Dersom du er uenig i kravet må du få avklart hva slags tvangsgrunnlag som ligger til grunn for utleggsforretningen. Namsmannen kan ikke ta en begjæring om utlegg til følge dersom det ikke foreligger et tvangsgrunnlag. De mest vanlige tvangsgrunnlagene er dom eller forlik fra forliksrådet, gjeldsbrev eller skriftstykke.

Dom, forlik eller gjeldsbrev er det normalt lite du kan gjøre med i denne fasen så lenge det ikke foreligger formelle feil. Her har imidlertid namsmannen en plikt til å sørge for at de formelle kravene er i orden.

Dersom tvangsgrunnlaget er et skriftstykke derimot så har du imidlertid mulighet til å kreve saken overført til behandling i forliksrådet før utleggsforretningen eventuelt avholdes (dersom du dømmes til å betale og ikke betaler innen en oppgitt frist). Et skriftstykke er kort forklart et dokument som viser at kreditor har krevet deg for gjelden, vanligvis kopi av faktura. Det er kun anledning til å benytte denne innkrevingsmetoden på uomtvistede krav men dessverre så forsøke nok enkelte innimellom å ta en snarvei for å slippe den tyngre veien via forliksrådet. Når du imidlertid protesterer til namsmannen på et slikt krav og ber om at saken overføres til forliksrådet vil kreditor ikke oppnå noen fordel med dette. Poengter i så fall klart og tydelig for namsmannen at saken var omtvistet før begjæring om utlegg ble sendt. Du kan imidlertid få oversendt saken til forliksrådet uavhengig om saken var omtvistet fra før eller ikke.

Dersom du tvister en sak hvor tvangsgrunnlaget er et skriftstykke bør du gi beskjed til namsmannen om dette så fort som mulig for å få saken oversendt til forliksrådet. Det er imidlertid ingen tidsfrist for dette utover normale foreldelsesfrister og det er faktisk mulig å kreve behandling i forliksrådet etter at utleggsforretning er avholdt og selv om for eksempel et påleggstrekk har begynt å tre i kraft. Dette på grunn av at saken er tvangskraftig men ikke rettskraftig.

Hensikten med en utleggsforretning er at kreditor har en beslagsrett for et rettmessig krav i dine formuesgoder. Denne beslagsretten er regulert i dekningsloven hvor det fremgår hva det kan tas beslag i og hva som er unntatt fra beslagsretten. Det mest normale er å pålegge arbeidsgiver å trekke et bestemt beløp av lønnen her måned og overføre dette direkte til kreditor. Utover dette er pant i fast eiendom og pant i adkomstdokumenter (borettslags leilighet) det mest normale å ta pant i. Namsmannen kan også ta pant i de fleste andre formuesgoder som bil, båt, campingvogn m.m. Personlige eiendeler som klær og innbo er normalt unntatt fra beslagsretten.

Dersom det er nedlagt påleggstrekk i lønn begynner dette å løpe normalt en måneds tid etter at utleggsforretningen ble avholdt uten ytterligere tiltak fra kreditors side. Dersom det er tatt pant i bolig eller andre eiendeler derimot så innebærer dette i første omgang normalt ikke noen ytterligere alvorlige konsekvenser for deg i første omgang. Kreditor må i så fall sendte en begjæring om tvangssalg av panteobjektet etter først å ha sendt deg et varsel med 14 dagers betalingsfrist om dette. Du kan lese mer om tvangssalg prosessen på tvangssalg.net.

Selve prosessen med avholdelse av utleggsforretningen tar normalt 2-3 måneder men kan gå raskere og noen ganger ta mye lengre tid. Dersom du ber om at saken overføres til forliksrådet vil behandlingstiden utvides tilsvarende tiden forliksrådet bruker på saken. Dette kan fort ta noen måneder da partene skal gis mulighet til å uttale seg før det sendes innkalling til møte og så tar det litt tid å avsi dom og forkynne den. En dom kan ankes til tingretten men er tvangskraftig når oppfyllelsesfristen (betalingsfristen) er løpt ut.

Dersom namsmannen mottar flere begjæringer mot samme person vil disse bli behandlet etter kø prinsippet. Første mann til mølla har først rett til trekk i lønn/ pant i formuesgoder. Her kan spekulative debitorer som ønsker å forlenge behandlingstiden på flere saker tviste den første saken og kreve behandling i forliksrådet. For at denne kreditoren ikke skal miste sin plass i køen, dersom den vinner i forliksrådet, blir alle sakene normalt satt på vent hos namsmannen frem til den aktuelle saken er ferdig behandlet i forliksrådet. Siden det ikke er en tidsfrist for når saken kan kreves oversendt til forliksrådet kan den spekulative deretter kreve neste sak i køen oversendt til forliksrådet o.s.v. Vi anbefaler imidlertid skyldnere å angripe sine gjeldsproblemer på en mer konstruktiv og løsningsorientert måte enn dette.

Dersom det sendes en utleggsbegjæring på en sak hvor tvangsgrunnlaget er et skriftstykke uten at det er tatt med en formulering som tilfredsstiller kravene til en forliksklage (med ande ord en kombinert utleggsbegjæring og forliksklage) så har namsmannen ikke noe annet valg en å tilbakeføre saken til kreditor eller inkassobyrået dersom innklagede tvister kravet.

Når det gjelder utleggstrekk i lønn så har du ifølge dekningsloven krav på å beholde en andel av din inntekt til å dekke rimelige bo utgifter samt midler til livsopphold (klær, mat m.m.).  Dette gjelder også det forsørgeransvaret du har for andre personer i din husstand. Her er det viktig at du svarer på svarskjemaet som kommer sammen med foreleggelsen av utleggsbegjæringen fra namsmannen. Hvis du ikke svarer bruker namsmannen skjønn, noe som gjerne ikke går i din favør. For eksempel blir bo utgifter ofte ikke tatt hensyn til. Gi også beskjed dersom du har særskilte medisinske utgifter. Kun det som eventuelt er overskytende av din nettoinntekt etter at bo utgifter og nødvendig livsopphold er trukket fra kan det tas utlegg i.

Fra og med 1.7.2014. er livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning standardisert i egen forskrift Du kan se disse livsoppholdssatsene på denne nettsiden. Livsoppholdssatsene oppdateres årlig i henhold til konsumprisindeksen. Et løpende utleggstrekk vil ikke bli justert når livsoppholdssatsene oppdateres, men siden et utleggstrekk løper i maks 2 år av gangen, før det eventuelt må begjæres utlegg på nytt, vil det likevel bli justert etter senest 2 år.

Dersom det ikke er rom for å ta trekk i din lønn fordi du behøver denne til nødvendig livsopphold og du heller ikke har andre formuesgoder å ta pant i, eller disse allerede er overbeheftet, så skal utleggsforretningen avsluttes med ”intet til utlegg”. Dette medfører at kreditor ikke har oppnådd annet enn å påføre saken ekstra omkostninger og brutt foreldelsesfristen. Du blir også registrert med en betalingsanmerkning. Utover dette har det ingen konsekvenser for deg enn at gjelden blir stående frem til den blir betalt, kreditor på nytt forsøker med en utleggsforretning eller blir foreldet (10 år fra avholdelsen). I slike tilfeller vil et inkassobyrå normalt legge saken på langtidsovervåkning, noe som innebærer at de forsøker med sporadiske henvendelser til deg for å forsøke å få deg til å betale frivillig (ofte foreslås avdragsordning) samt at de følger med på din økonomiske situasjon for å se om det skjer positive endringer som kan forsvare en ny utleggsforretning.

Dersom du er i en situasjon hvor du for eksempel bor i en leid leilighet, ikke eier formuesgoder og behøver hele inntekten til å betale bo utgifter og livsopphold til deg og din familie er det viktig at du ikke lar deg presse til ”frivillig” betaling på usikret gjeld på bekostning av viktigere utgifter som husleie, strøm og livsopphold til deg og din familie. Andre kreditorer kan ikke gjøre noe for å kaste deg ut av en leid bolig. Dersom du imidlertid ikke betaler husleie kan dette bli konsekvensen, noe som bare forverrer din situasjon ytterligere. Inkassoselskaper kan være veldig pågående og det kan være fristende å betale for å slippe dette. Vær oppmerksom på at du ikke er pliktig til å diskutere saken verken på telefon eller med en eventuell oppsøk konsulent. Gi beskjed om at du ønsker at all kommunikasjon skal foregå skriftlig.

Dersom du har flere uoppgjorte saker og det på en av disse har vært avholdt en utleggsforretning med ”intet til utlegg” bør du informere andre kreditorer om dette da disse da ikke uten videre kan påføre saken ytterligere kostnader da dette anses som unødvendig og ikke formålstjenelig da resultatet av videre inkassopågang og en eventuell ny utleggsforretning kort tid etter ikke er hensiktsmessig da det er åpenbart at denne vil få samme resultat. Dersom du mener at du er i en situasjon som tilsier at du er varig ute av stand til å betjene din gjeld bør du også vurdere å søke om gjeldsordning.

Utlegg i skattepenger

Vi får mange henvendelser vedrørende eventuelt utlegg i skattepenger til gode. I motsetning til offentlige kreditorer, hvor det normalt fanges opp at en person har skattepenger til gode og det offentlige dermed benytter seg av motregningsretten, så har private kreditorer som må benytte seg av utleggsforretning via namsmannen ikke en slik motregningsrett.

Namsmannen kan ta utlegg i skattepenger til gode dersom det fanges opp at skyldner har skattepenger til gode. Utleggsforretningen bør deretter falle likt med skatteoppgjøret og utbetaling av skattepenger til gode, noe som for de fleste finner sted i slutten av juni for foregående skatteår. Siden det går kort tid fra skatteoppgjøret er klart til selve utbetalingen av skattepengene så medfører dette derfor sjeldenheter at namsmannen tar utlegg i skattepenger til gode. Skyldner vil dermed normalt få utbetalt dette dersom det ikke foreligger annen ubetalt forfalt gjeld til det offentlige.

Lån uten sikkerhet kan i enkelte tilfeller være fornuftig dersom du trenger penger for en kort periode, for eksempel når du vet at du har skattepenger til gode. Da blir kostanden relativt lav siden du kan innfri lånet innen kort tid. Dette gjelder imidlertid ikke dersom du har en utleggssak gående da det medfører stor risiko for at det blir tatt utlegg i skattepengene. Selv om skattepengene utbetales før skattelistene legges ut, og dette uansett ikke kommer frem på en kredittsjekk eller søk på skattesjekk.no, så betyr det ikke at inkassobyråene er veldig beviste på når skattepengene kommer og kan beregne tidspunktet for en utleggsforretning ut i fra det.

Denne artikkelen er langt fra en fullstendig redegjørelse om utleggsforretning. Flere detaljer og andre forhold er unnlatt for å forenkle artikkelen. Loven er også lagt opp med tanke på individuell behandling av alle saker. Det kan derfor være forhold rundt deg og din situasjon som gjør at din sak blir behandlet noe annerledes enn det som er nevnt i artikkelen. Vi tar også forbehold om skrivefeil eller faktiske feil i opplysningene. Du bør alltid søke juridisk hjelp ved forhold som har stor økonomisk betydning for deg.