Å sjekke gjeld før et møte med namsmannen er ikke noe man bør la stå til dagen før. En utleggsforretning bygger på det gjeldsbildet namsmannen sitter med, og hvis det bildet er ufullstendig, kan konklusjonen bli feil, uansett hvor godt saken ellers er behandlet. Den som møter med en komplett oversikt står i en helt annen posisjon enn den som håper at alt bare blir riktig av seg selv.

Hvor finner jeg all gjelden min samlet

Det finnes ikke ett sted som viser absolutt all gjeld en person har, og det er en av de vanligste misforståelsene i møte med namsmannen. Gjeldsregisteret, som ble opprettet i 2019, gir en samlet oversikt over usikret forbruksgjeld, altså forbrukslån, kredittkort, rammekreditter og handlekontoer. Registeret viser opprinnelig lånebeløp, gjenstående saldo og hele kredittrammen, selv på kort som knapt brukes. Per i dag er det registrert over 159 milliarder kroner i usikret gjeld i registeret, som viser hvor mye denne typen gjeld faktisk utgjør i norsk økonomi samlet sett.

Det Gjeldsregisteret ikke viser er minst like viktig å kjenne til. Boliglån, billån med pant og studielån fra Lånekassen registreres ikke der, fordi dette regnes som sikret eller offentlig gjeld. Heller ikke inkassosaker eller betalingsanmerkninger vises i registeret, selv om disse ofte er nøyaktig den typen gjeld som har ført til at saken har havnet hos namsmannen i utgangspunktet. Skal man ha et fullstendig bilde, må disse postene hentes andre steder, som nedbetalingsplaner fra banken for boliglån og billån, og oversikt fra det aktuelle inkassoselskapet for saker som allerede er sendt videre.

Hva bruker namsmannen opplysningene mine til

Namsmannen bruker det samlede gjeldsbildet til å beregne det som kalles utleggstrekk, altså hvor mye av inntekten som kan trekkes til å dekke kravet. Beregningen tar utgangspunkt i nettoinntekt, det vil si inntekt etter skatt, og trekker fra det som regnes som nødvendig livsopphold og rimelige boutgifter. Det som eventuelt er igjen etter dette kan bli gjenstand for trekk.

Denne modellen er ikke tilfeldig satt sammen. Loven skal sikre at man beholder nok til et nøkternt og forsvarlig livsopphold, samtidig som kreditor får dekket det de har krav på innenfor det som faktisk er mulig. Namsmannen gir også den det gjelder mulighet til å uttale seg før en beslutning fattes, og en utleggsforretning er derfor ikke noe som skjer uten at man selv får et ord med i laget. Nettopp derfor er en fullstendig oversikt så viktig, siden den danner selve grunnlaget beregningen bygger på.

Hva skjer med gjeld som ikke står i registeret

Hvis boliglånet, billånet eller en inkassosak ikke er dokumentert og lagt frem, risikerer man at namsmannens beregning bygger på et ufullstendig bilde. En beregning basert på for lite gjeld kan i verste fall gi et høyere utleggstrekk enn det som egentlig er riktig, fordi de faste utgiftene fremstår som lavere enn de faktisk er.

Løsningen er å selv sørge for dokumentasjonen som ikke fanges opp automatisk. For boliglån og billån kan banken utstede en nedbetalingsplan som viser opprinnelig lånebeløp, gjenstående saldo og månedlig terminbeløp. Inkassosaker dokumenteres med kopi av inkassovarsler og betalingsoppfordringer, som de fleste inkassoselskaper gjør tilgjengelig gjennom sine egne innloggingsløsninger. Har man kausjonert for noen andres gjeld, bør også dette oppgis, siden det kan påvirke totalbildet selv om det ikke er ens egen opprinnelige gjeld.

Det lønner seg å tenke på dette som et eget lite prosjekt før møtet, ikke noe man samler sammen i siste liten. Jo mer komplett dokumentasjonen er, jo raskere kan saken behandles riktig første gang, uten behov for etterfølgende omberegning.

Hvor får jeg gratis økonomisk rådgivning

Økonomisk rådgivning er et lovpålagt tilbud som alle norske kommuner må stille til rådighet, og det er helt gratis å benytte seg av. Den enkleste inngangen for mange er NAVs økonomi- og gjeldsrådgivningstelefon, som nås på telefon 55 55 33 39. Der kan man få generell veiledning og hjelp til å komme i gang, også før man har fått en avtale med sitt lokale NAV-kontor.

Selve den kommunale gjeldsrådgivningen foregår gjennom NAV-kontoret i egen kommune, der en rådgiver kartlegger inntekter og utgifter, vurderer betalingsevnen og foreslår konkrete tiltak i samarbeid med den det gjelder. Dette er en prosess som krever noe egeninnsats, siden rådgivningen forutsetter et samarbeid, men den gir samtidig tilgang til noen som kjenner regelverket godt og som kan bidra til at man møter forberedt, både til namsmannen og i den økonomiske situasjonen for øvrig.

Har man opplevd ventetid eller følt at hjelpen ikke strekker til, er det verdt å vite at retten til denne tjenesten kan klages inn til Statsforvalteren i eget fylke dersom kommunen ikke oppfyller sin plikt.

Møt forberedt, ikke bare til stede

Et komplett gjeldsbilde er det viktigste man kan ta med seg inn i et møte med namsmannen. Gjeldsregisteret dekker en del av bildet, men langt fra alt, og det er den enkeltes eget ansvar å fylle inn resten med dokumentasjon fra bank og inkassoselskap, så sjekk gjeld for å få en totaloversikt over egen situasjon. Kombinert med gratis rådgivning fra kommunen eller NAV, står man langt bedre rustet til å sikre at beregningen som gjøres faktisk stemmer med virkeligheten.